Her er 5 viktige trender som ventes å påvirke digital markedsføring og kommunikasjon i året som kommer.
Hvis du heller vi se dette som en video, kan du se den ved å klikke på knappen under:
Opptaket er fra livesending som ble holdt samtidig på Facebook og LinkedIn 10. januar 2025.
Trend 1: Answer Engine Optimization (AEO)
Du har garantert hørt om søkemotoroptimalisering, SEO, men har du hørt om AEO? Akkurat som SEO handler om å optimalisere innholdet sitt slik at man får gode rangeringer på Google, så handler AEO om å optimalisere for å bli funnet gjennom ChatGPT, Gemini og andre “svarmaskiner” som er drevet av kunstig intelligens.
Trenden innen søkeatferd går stadig mer mot at folk søker på ChatGPT og liknende tjenester parallelt med at man fremdeles bruker Google som søkemotor. For et par år siden, spådde Gartner at Google ville miste 25% markedsandel til ChatGPT og andre svarmaskiner innen 2026. Dette vet vi jo ikke fasit på enda, men tendensen ser ut til at frafallet går langsommere enn antatt. Jeg antar at det at brukere benytter BÅDE ChatGPT OG Google gjør at tapet nok ikke blir så stort.
Når det er sagt, kan vi jo også snu på flisa og se på hvordan svarmaskiner vokser. Ifølge en Similarweb-undersøkelse referert på denne siden, hadde ChatGPT 3,8 milliarder brukere i november 2024. Til sammenlikning har Google 5,44 milliarder brukere. Når det gjelder antallet søk, er nok Google fremdeles vesentlig over. Svarmaskin-publikummet representerer likevel en ganske formidabel gruppe å posisjonere seg mot! – Ikke minst tatt i betraktning at man fremstår uten konkurrenter i søketreffet i større grad.
Poenget er at AEO nå er en unik mulighet til å posisjonere seg digitalt, og at svært få virksomheter foreløpig vet noe om dette fagfeltet. Det betyr også at det er “fritt fram” for de som vil ta tak i denne formen for søkemotoroptimalisering og gjøre de riktige grepene.
Jeg har skrevet en artikkel om de viktigste AEO-grepene her.
Jeg holder også kurs i Answer Engine Optimization (AEO).
Trend 2: Mikroformater/Schema-data
Å bruke Schema-data er et sentralt virkemiddel for å drive både avansert “vanlig” SEO og AEO.
Schema-data er standard-koder som man kan legge inn i nettsidene sine for å fortelle indekseringsrobotene hva innholdet handler om. Dette gjør at man også legger til rette for gjenbruk av innholdet på tvers av kanaler (se også trend 3) og det gjør at roboter av alle slag forstår hva man faktisk har innhold om.
Det finnes flere forskjellige standard kodesett, såkalte schemas, for forskjellige typer innhold. På dette nettstedet bruker jeg for eksempel både et schema for events (for kursene), et schema for artikler og et schema for videoer.
Her ser du et eksempel på schema-markup i kildekoden for denne siden:
Det finnes et nettsted som heter Schema.org, der du finner en liste over de vanligste schema-settene.
For å få inn schema-data på sidene dine, trenger du en publiseringsløsning som har støtte for dette. WordPress, som jeg bruker, er en slik publiseringsløsning. Det betyr at jeg kan legge inn en plugin som lar meg fylle ut variablene for det valgte schemaet på den valgte siden, for eksempel slik:
Den plugin’en jeg bruker heter Rank Math og den har en mengde forskjellig funksjonalitet for å gjøre det enklere å jobbe med SEO (og AEO) på nettstedet. Shout out til Roar Eriksen, som introduserte meg til denne! Jeg pleide å bruke Yoast, men han har helt rett i at Rank Math er vesentlig bedre!
Trend 3: Innhold som data
Hvis du tenker gjennom hva schema markup egentlig gjør, så ser du at det er kilden til en svært ønskverdig situasjon: At innholdet ditt oppfører seg som data, og ikke bare som artikler, videoer eller liknende.
Tanken om innhold som data er det som ligger bak fremveksten av såkalte “Headless” nettpubliseringsløsninger. Begrepet “hodeløst” springer ut av at alle nettsider har to hovedelementer i koden: “Head” og “Body”, altså hode og kropp.
Når du jobber i publiseringsløsningen din, slik jeg jobber i WordPress akkurat nå, er alt jeg skriver, alle bilder og videoer jeg laster opp osv. ting som vil bli vist i “body” delen av kildekoden. Kroppen er alt det som bruker ser på siden.
Kildekoden har imidlertid også et “hode”, som beskriver hvordan dette innholdet skal presenteres for en bruker. I dette tilfellet: Som en nettside som du leser på en PC, en mobil eller en iPad.
Hodeløse publiseringsløsninger er verktøy for innholdsadministrasjon som IKKE har en fast slik hodedel, og som dermed kan hentes ut i ALLE typer enheter. I nettlesere, ja. Som apper, ja. Men også i biler, i smart-TV’er, i kjøleskap, som visualiserte data på Google og mye, mye mer.
Headless publiseringsløsninger, som for eksempel Sanity, kalles også COS-systemer. COS står for Content Operating System. På litt lenger sikt er COS-systemene arvtakerne til CMS’ene. CMS står for Content Management System, og er den internasjonale betegnelsen for webpubliseringsløsninger som WordPress, Optimizely, Drupal osv.
Trend 4: Audience of one
I innholdsmarkedsføring og i kommunikasjon, har vi jo i mange år jobbet med såkalte personas – stiliserte representanter for målgruppene vi retter oss mot. Har virksomheten for eksempel småbarnsmødre som en målgruppe, kan man lage personaen Mamma Mette (bare for å finne på noe), og så beskrive henne i stor detalj. Hun bor i blokk på Tveita i Oslo, har to barn – Per på 2 år og Kari på 5 år. Hun jobber som hjelpepleier i deltidsstilling, slik at hun kan tilbringe en del tid med barna mens de er små, og så videre. (Er du interessert kan du lese mer om personas på NDLA.)
Hensikten med å lage personasbeskrivelser, er å kunne se hver persona så tydelig for seg at man kan tenke seg til hvilke sosiale medier personaen benytter, hva hen responderer på der, hva hen søker etter på Google relatert til virksomhetens bransje og så videre.
Når vi ser på kundereiser i virkeligheten, ser vi imidlertid at verden er mer nyansert enn som så. Faktisk er de fleste kundereiser helt individuelle. Og det hyperpersonalisering (som er et annet navn på “audience of one”) egentlig er, er en måte å adressere kundene én for én, og ikke bare som del av et segment.
“Audience-of-one”-trenden tar altså personas-tankegangen enda et skritt lenger, og ser kunden ikke bare som en persona, men som et enkelt individ med sine helt individuelle ønsker og interesser.
(Navnet “audience of one” er forøvrig hentet fra boken med samme tittel, skrevet av Jamie Turner og Chuck Moxley i 2021.)
Å levere nøyaktig det produktet, den artikkelen eller den SoMe-posten som det er mest sannsynlig at den enkelte bruker er interessert i der og da, har ikke vært mulig før KI-verktøy ble tilgjengelige. Nå er det imidlertid ikke bare mulig, men også ønskelig – og ikke minst effektivt i forhold til å oppnå resultater.
I praksis kan dette bety mye. Presis tilpasning av foreslåtte produkter i en nettbutikk er én ting. Presis tilpasning av annonser i en nyhetsfeed eller artikler på et innholdsnettsted er andre bruksområder.
Det som i skrivende stund kanskje kan betegnes som verdens mest effektive, digitale annonseformater; Metas Advantage Plus og Google sine Performance Max-annonser, er eksempler på audience-of-one i praksis. Dette er annonseformater som bruker Metas og Googles respektive enorme datasett til å forutse hvilke brukere som er mest tilbøyelige til å respondere på annonsen, og leverer den akkurat der.
Trend 5: AI-agenter
Kort forklart er AI-agenter roboter som automatiserer bestemte digitale arbeidsoppgaver. Man kan for eksempel lage en agent som prekvalifiserer leads, en agent som skriver kundetilbud, eller en agent som finner fram bilag til ditt månedlige utleggsskjema.
AI-agenter er fremtiden.
AI-agenter er nemlig verktøyene som gir hver og en av oss “superkrefter” til å gjøre mye mer på mye mindre tid. På den måten er AI-agentene hjelpere som kan, og antakelig vil, revolusjonere arbeidsdagen for svært mange av oss.
Det beste er at man i stadig større grad ikke engang trenger å kunne programmere for å lage agenter. Med nye no-code og low-code-plattformer som for eksempel Make.com kan hvem som helst lage komplekse workflows og dermed sette opp automatiseringer.
Her ser du et eksempel på en svært enkel workflow; for å følge en blogg/RSS-feed og automatisk lage en LinkedIn-post og en Instagram-post når det kommer et nytt innlegg:
(Bildet over og bildet under er begge skjermskudd fra Make.com)
Her er en workflow for å automatisk oppsummere ny research:
Som du forstår er det bare fantasien som setter grenser for hva man kan gjøre med slike verktøy!
Nå kan man jo tenke seg at det også er mange som ikke vil gidde å lage agenter selv, uansett hvor enkelt det er. I så fall åpner det seg jo helt nye forretningsmuligheter også, for de som vil tjene penger på å lage slike agenter for andre.
Dette var de 5 trendene jeg beskrev i min livesending. De henger alle sammen, egentlig, og er alle del av den mest spennende utviklingen de senere årene: Fremveksten av KI-verktøy som er tilgjengelige for alle.
Hvis du vil lære mer om disse emnene, så har jeg flere åpne kurs og du kan bestille kurs og foredrag bedriftsinternt.
